Fake news

Desinformasjon og falske nyheter har alltid eksistert, men temaet kom for alvor på dagsorden under den amerikanske valgkampanjen i 2016. Det finnes ingen offisiell definisjon av begrepet falske nyheter, men NRK tar utgangspunkt i denne definisjonen:  «Falske nyheter er nyheter som bevisst er funnet på eller forvrengt med hensikt. En falsk nyhet vil ofte se ut som en vanlig nyhetssak, men det som står der, har aldri skjedd.»

 

I forbindelse med demokratiske valg eller viktige beslutninger blir falske nyheter spredt for å påvirke opinionen. Slike nyheter forsterkes ved at de blir spredt ukritisk i ekkokamre i sosiale medier. Hvem som deler en sak i sosiale medier har større betydning for tilliten enn hvem som faktisk har skrevet saken. Når flere deler og kommenterer en nyhet, virker historien også mer troverdig. Saken kan framstå som viktig, men det betyr ikke nødvendigvis at den er sann.

Falske nyheter spres også på andre måter. Russland har for eksempel vært mistenkt for å betale firmaer for å opprette falske kontoer og spre usann informasjon som gagner det russiske styret. «Twitter bots» og algoritmene til Facebook har også mye å si for hva som vises på sosiale medier, og dermed hva vi blir påvirket av. «Twitter bots» kan for eksempel kontrollere twitterkontoer.

 

Falske nyheter spres som oftest via sosiale medier, og man kan derfor selv være med på å stoppe dem ved å se på kildene og ikke stole blindt på det som deles. Det viktigste er å være kritisk.

Snø i skuldrene

I går kveld bestemte jeg meg for å se på film, og endte til slutt opp med å se på Snømannen. Alt i alt syntes jeg den var veldig spennende, men jeg fikk ikke fulgt med hele tida siden jeg måtte gjøre andre ting også, derfor ble jeg ekstra forvirret noen ganger.

For de som ikke vet det, så er Snømannen originalt en krimbok skrevet av Jo Nesbø. I filmen forsvinner flere folk og blir myrdet av den såkalte «Snømannen». Detektiven Harry Hole og kollegaen hans, Katrine Bratt får jobben om å løse disse mystiske sakene. De innser senere at disse mordsakene er i sammenheng med flere uoppklarte mord fra tidligere år og «Snømannen» er tilbake og slår til hver gang snøen faller.

Selv så syntes jeg filmen var veldig bra, men jeg har sett på flere omtaler av filmen på nett i etterkant og jeg kan ikke si meg enig med dem. De fleste anmeldelsene omtaler filmen som en «dårlig» film som ikke kan sammenlignes med boka. Filmen var kjempespennende og disse som skriver anmeldelser av filmer er som regel profesjonelle, og legger merke til detaljer et «vanlig» menneske ikke ville lagt merke til. Så kanskje man skal la et vanlig menneske anmelde en film neste gang? For flertallet i kinosalen er jo ikke profesjonelle kritikere heller.

A Monster Calls

 

A Monster Calls (2016) er en vond og sårbar monsterfilm som kombinerer animasjon, fantasy og en sær realisme bundet sammen i en fortelling om tap og skyldfølelse.

Filmen er basert på Patrick Ness sin bok A Monster Calls fra 2011. Den handler om en 13 år gammel gutt som får besøk av et gammelt monster da moren blir kreftsyk. Regissør Juan Antonio Bayona, skaper et velkomponert mesterverk hvor fantasien til en liten gutt drar oss inn i en forferdelig virkelighet. Store såre og vonde temaer gir publikum en konstant klump i magen.

 

Hovedkarakteren i filmen, Conor (Lewis MacDougall) opplever mye. Hans kreftsyke mor har lagt livet hans i en klem og satt det i en ensom eksistens. Med en far som bor i USA, og en veldig streng bestemor, kan man trygt si at Conor ikke lever en 13 årings optimale liv. Og ikke nok med det, i tillegg blir han mobbet av en gutt på skolen.

En natt blir Conor oppsøkt av et monster (Liam Neeson) som tilbyr hjelp, men hjelpen kommer med en pris. Conor må fortelle monsteret om marerittene han drømmer hver natt siden moren ble kreftsyk. Ettersom faren bor i USA, gir Liam Neeson monsteret enn følelse av en «father-figure» ovenfor Conor.

 

Filmens fantasiverden er en god blanding av folkeeventyr og visuell fortellerglede. For mange kan en film som heter «A Monster Calls» danne forventninger om at denne filmen er ren fantasy. Det er ikke sant. Monsteret tar Conor gjennom tre små historier som skal hjelpe han til å finne et svar på marerittene han har. De to første historiene leker med forventningene våre og spiller på små og smarte animasjoner som poengterer sære og spesielle vendepunkt.

Den siste historien er basert på Conors virkelighet. Her setter filmen inn magiske elementer, musikk og animasjoner til å visualisere Conors verden.

 

Fra erfarne skuespillere til sårbare karakterer

Lewis MacDougall bærer veldig mye av filmens tunge scener på sine skuldre, og det viser seg til å være en tung oppgave for den da 14 år gamle unge skuespilleren. Men han klarer allikevel å dra Conor gjennom drømmer, håp og sorg. Liam Neeson, en anerkjent Hollywood skuespiller, gir mye kraft til monsteret å gir det en viss følelsesladd menneskelighet. Star Wars stjerne Felicity Jones treffer oss hardt i magen med sin døende rollefigur.

Regissør J. A. Bayona sprer filmens triste og sårbare scener gjennom hovedpersonene og den 108 minutter lange filmen lager en god blanding mellom skuespill og handling.

A Monster Calls er en film verdt å se. Den gir en god eventyrlig følelse samtidig som den drar publikum gjennom en tøff reise med mye følelser. Anbefales sterkt!

 

Glem klima – lev prima

Flere tusen norske ungdommer velger i dag å streike for klimaet. Den siste uken har dette preget nyhetsbilde og det har vært en stor debatt omkring temaet. Hva er poenget?

Hvorfor skal flere tusen norske ungdommer bruke tid og energi på å pendle innover til Oslo for å streike? Gå rundt med faner og prøve å påvirke politikerne som istedet kunne brukt tiden sin på fornuftige saker. Kan man ikke først og fremst begynne å tenke på seg selv og hva en selv gjør for bedre klimaet? Eneste ordet som kan forbindes med denne dagen er «skulk».

Tilbake i tiden gikk man til og fra skolen. Hadde knapt 5 minutter i dusjen. Ingen telefon, data eller internett. Hvis vi var heldige fikk vi noen småpenger til litt godteri. I dag bruker ungdommen hauger av penger på kebab, brus og godsaker. Kan dere ikke i første omgang gjøre noe med det? Greit er det å skylde på foreldrene sine, men foreldrene dine er ikke ansvarlig for alt man velger å gjøre og står for. Istedet for å bruke pengene du får av foreldrene dine på hauger av dritt, spar de! Motstå det alle andre ikke klarer å motstå hvis det er så jævlig viktig for deg at generasjonen din som sikkert dør ut i løpet av noen århundrer skal krige seg gjennom hauger av elendighet og stå igjen som siste idiot på denne jorda.

Handler det ikke først og fremst om at man har levd, lever og skal leve ut livet? nøyaktig hva vi gjør er det samme, for før eller siden uten at det berører oss vil verden falle fra hverandre. Da unner jeg ikke mitt tiptiptiptiptiptiptiptiptiptiptiptiptiptiptiptiptiptiptip-oldebarn å dævve.

Gud skapte verden for at den skulle gå under. Når denne verden gikk under skulle en ny verden dannes. Hvorfor ikke bare ta i mot denne verden så tidlig som mulig? Vi lever og vi dør.

Noen ganger er det ålreit

Trond Giske har full rett til å være en gris på byen og danse med noen småjenter. Det er helt greit å lene seg inntil de man vil på byen, spesielt når man er i en profilert posisjon som han. Da har man noen ekstra privilegier ikke alle kan ha. Han skal heller ikke bli kritisert for dette, spesielt ikke når han har et kjedelig familieliv hjemme med kone og barn. Dette er også god reklame for at flere vil bli politikere.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.