Desinformasjon og falske nyheter har alltid eksistert, men temaet kom for alvor på dagsorden under den amerikanske valgkampanjen i 2016. Det finnes ingen offisiell definisjon av begrepet falske nyheter, men NRK tar utgangspunkt i denne definisjonen: «Falske nyheter er nyheter som bevisst er funnet på eller forvrengt med hensikt. En falsk nyhet vil ofte se ut som en vanlig nyhetssak, men det som står der, har aldri skjedd.»
I forbindelse med demokratiske valg eller viktige beslutninger blir falske nyheter spredt for å påvirke opinionen. Slike nyheter forsterkes ved at de blir spredt ukritisk i ekkokamre i sosiale medier. Hvem som deler en sak i sosiale medier har større betydning for tilliten enn hvem som faktisk har skrevet saken. Når flere deler og kommenterer en nyhet, virker historien også mer troverdig. Saken kan framstå som viktig, men det betyr ikke nødvendigvis at den er sann.
Falske nyheter spres også på andre måter. Russland har for eksempel vært mistenkt for å betale firmaer for å opprette falske kontoer og spre usann informasjon som gagner det russiske styret. «Twitter bots» og algoritmene til Facebook har også mye å si for hva som vises på sosiale medier, og dermed hva vi blir påvirket av. «Twitter bots» kan for eksempel kontrollere twitterkontoer.
Falske nyheter spres som oftest via sosiale medier, og man kan derfor selv være med på å stoppe dem ved å se på kildene og ikke stole blindt på det som deles. Det viktigste er å være kritisk.
